Kulturë
Cikël poetik nga Ylli M. Dilo
E diele, 23.01.2011, 08:57 PM
Ylli M. DILO
VRASJA E POETEVE
Dy trima qe vulosen pavdekesine
Me vdekjen e tyre ne lule te rinise
Dy legjendare te miteve shqiptare
Ne jeten e tyre talentet do pine sise
Nje i trete nga bjeshket legjendare
Ne gene trashegonte burrerine
Kreher kerkoi perpara se ta varnin
Dhe si vigan recitoi vargje per Lirine
Era makabre ka marre me vehte
Plumbin e zi derguar nga katili
Per te vrare pas shpine ne New York
Poetin e lire qe per Atdhe ju dogj shpirti
Hapeni varrin e asaj bije
Qe ne jete pati mike poezine
Do ta gjeni duarlidhur me pranga
Por si jastek librat e pabotuara rrine
I vrane poetet por jo poezine
Kerkoni dhe ate do ta gjeni
Burgosur diku ne dosje hetusie
Te fshehur ne strehe e funde hambari.
C’eshte ky inkuzicjon ne shekullin e 20
I revoltuar pyet nje poet perendimor
A mund te vritet poeti per idete
Gabim mos e kini zoti lektor ?
Jo miku i s’e kam gabim
I tejlodhur pergjigjet lektori
Dhe loti i dale nga syri
Ngriu si dikur nga cikloni
Flas per cfar’ pashe e degjova
Deshmite e mia jane nga ferri
Dhe percjell renkimin e popullit tim
Ne ate gjysem shekull tmerri.
…
Poetet i vrane,poetet i vrasin
Me arme, censure dhe fjale
Kushdo qe ka frike nga poezia
Eshte cinik,terrorist,vandal.
DELIR
“ Te jesh apo te mos jesh,
kjo eshte pyetja “
W.Shekspir
Catia bie me rrapellime
Tek shtepia e trimit
Ne lufte vrare
U zhduken kujtimet,
Reliket,armet
Dhe mbi germadhe
Po mbin bar
Me tutje nje vile …
Nga bukuria
Nuk ka te share
I zoti qe e ka :
“Turpi i botes”
Me kontrabande
E ka fituar parane.
Eci prane tyre
Dhe si ne delir
Me vine prane
Trim edhe Shekspir
Pyet trimi
Ku i kam armet
Ne shtepine time
Pse ka mbire bar ?
To be or not to be ?
Gjemimi i Shekspirit
Dhe shikimin zhbirues
Nuk na i ndan.
Deliri u shduk
I vetem po mendoj
Ne kete jete
Kush del i fituar
Ai qe i ve gjoksin
Topit te armikut
Apo “ babaxhani “
Horr i kamufluar …
LUFTETAR I HARRUAR
Me kujtohen ato vite
Kur i vogel,femije
Gjyshja me mirrte me vehte
Mblidhja lule ne lendine
Gjyshja ime,engjelli vete
Zbritur ne toke per mundime
Afrohej prane nje guri
Dhe nje qiri ndiste
Pika loti shpesh i rridhnin
Dhe me vehte thosh ca fjale
Biri im ti s’ke njeri
Nena jote s’te ka prane.
Une femija kureshtar
E pyeta i lenduar
Pse ndes qiri moj gjyshe
Tek ai gur i vetmuar
Me shikoi gjyshja e mire
Si nga gjumi i rende zgjuar
Me medyshje nxorri fjalet
Sekretin per te me treguar
Ky gur eshte shenje varri
I nje bir neneje, vrare
Ne luften per liri
Kur armiku shkeli vatane
Kur u vra gjithe e vajtuam
Me ligjet qe te paret na lane
Por pastaj shpejt u harrua
Se mbante shkaben ne balle
Nena e tij nuk e di
Ku i prehet i vetmi djale
Te vije dhe sipas zakonit
Tek koka ti thote dy fjale
Keto me tha gjyshja ime
Nene deshmori, por shqiptare
Prandaj gjithe jeten e saj
Ndizte qiri ne dy varre
Vitet shkuan, gjyshja s’jeton
U nderrua mijevjecari
Flladi embel i pranveres
I ledhaton barin tek varri
Por lotet e saj s’jane thare
Mbi ate gur te vetmuar
Valle eshte tretur trupi
I atij luftetari te harruar?
TE KERKOJ
Thuam ku je se nuk e di
Kudo qe shkoj te kerkoj
Oh,pse s’flet nuk me degjon
Te ndjej prane kur ti kalon
Si nje rruzull i shndritshem
Me rreze xhevairi
Imazhi yt tek loti qe me del nga syri
Duart instikvisht zgjaten ne hapesire
Te te prekin ty o njeri i mire
Por i kote cdo veprim
Nuk eshte gje tjeter vec delir
MOS PYET
Kendoe kengen qe s’kendova
Ajo per mua ishte e ndaluar
Shkruaj dy vargje ne fletore
Ato qe mua me ishin privuar
I desha shume lulet dhe qengjat
Balon qe me ruante kopene
Nje grusht me balte nga vendlindja
Te shtrenjte pasuri e cmova perhere
Po iki drejt te panjohures
Pa ditur as vete ku shkoj
Vec nje gje e kam te qarte
Me bastarde nuk mund te jetoj
Ty mikun tim te pershendes
Mos me pyet pse dhe ku
Do jem kudo dhe asgjekund
I vetem por i mire gjithashtu
Vijen e Getes s’e marr me vehte
E shikoj dhe nuk c’mallem dot
Uje, jete, pejsazh, dliresi
Me te madhe pasuri s’ka ne bote
Flladi i embel i pranveres
Qe mban ere manushaqe,trendeline
Do te me mungoi kudo qe te vete
Se ai vetem ne Atdheun tim fryn.
Kendoni bilbila blerimin e Prillit
Dhe ju thelleza mos pushoni
Me cicerimat tuaja bukuroshe
Gjithe njerezimin argetoni
Pini uje tek ajo vije
Qe del nga shkembi,burg i zi
Dhe me shushurimen e saj perle
Krijoni me te bukurat melodi
Krijoni melodite qe u ndaluan
Kenget qe s’u kenduan asnjehere
Poezite qe poetet i moren me vehte
Kur bresherite e armeve jeten u prene
TE MJERET
I mbushen letrat
Me shkrime ,vargje
Kritika dhe fjale banale
Per ata qe deri dje
Hymne u thurnin
Dhe kenge u kendonin ne festivale
Degjojini si ankohen
Dhe vuajtjet tregojne
Imagjinojne
Se kurre nuk provuan
C’do te thote dhimbje njerezore
Renkim i nje shpirti te lenduar.
Nuk provuan
Gezimin e punes
Dashurine
Ndjenjen e miqesise
Fluturimin e shqiponjes
S’e pane asnjehere
Se gjithnje ulur i mbanin syte.
Jane ata
Qe ne cdo kthese apo ndryshim
Thone pa pergjegjesi slloganet fjale
E tille ishte koha vellezer e motra
Neve zbatonim urdherat nga lart
Si krimba zvarriten kur fryn tufani
Por veshengritur si dhelper
Presin momentin kur te kete qetesi
Si gjinkalla te shurdhojne njerezit
Me zerin e tyre te cjerrur:
Disidente kemi qene ne mendime
Por a mund ti shprehnim valle
Ju ini deshmimtare te dashur
Si ta hiqnin koken per nje fjale
Jane ata
Qe shkelin nje femije
I kthejne kurrizin nenes plake
Shtyjne njeri-tjetrin me brryla
Kur vrapojne per te marre
Karrike, tituj apo dekorate.
……….
Jane ata
Te mjeret, fakiret
Qe emrin njeri s’e meritojne
Ne jete asnjehere nuk ecen drejt
C’fare eshte virtyti
Kurre s’mund ta mesojne.
Se u mungon shtylla vertebrale
Dhe lekura u ndryshon ngjyre
Peshtymen qe u hedhin ne fytyre
Su ben pershtypje
Kur fitojne pasuri ose zyre.